Ei steinrøys av historisk sus
Vi var og besøkte Mykene i forbindelse med en busstur på Peloponnes. Selvfølgelig er ikke en slik Express-tur det riktige grunnlaget for å kjenne nok til stedet, og enda mindre bli kjent med det mens en er der. Da er det godt å ha med seg reisehåndbøker, slik at en kan sette seg litt inn i det en skal se på forhånd.

Vi hadde med oss en utmerket guide, som så absolutt kunne sitt fag, men likevel følte jeg meg ikke så mye klokere etterpå. Her er det snakk om en hel sivilisasjon, med palasser, bygninger og gravsteder. Mykene har også sitt eget Akropolis, slik de fleste greske byer har pleid å ha. Det finner en på toppen av de ruinene en ser i dag, og som er det mest synlige partiet av Mykene.

Nå skal jeg ikke ta med meg hele den Mykenske historien, men heller konsentrere meg om det en kan få se i dag.

Løveporten og Akropolis
Når en står utenfor inngangspartiet til det Mykenske Akropolis, er det Løveporten en må gjennom for å komme inn i selve byen. Det finnes egentlig to hovedinnganger, Løveporten på vestsiden og så er det også en port på nordsiden. Løveporten hadde opprinnelig en bronsedekket, dobbelt tredør og det var også mulig å sette inn kryssbjelker for å holde inntrengere ute. Hele denne byen er bygget som et festningsverk.

Når en så kommer innenfor, ser en restene etter vaktbygningen - granary. Når en så kommer videre innover et stykke, ser en grunnmuren til en stor sirkelformet bygning. Dette er kjent som Gravsirkel A, og den er omtrent 28 meter i diameter og består av et dobbelt sett stående steiner. Det antas at det har vært seks familiegraver her, og det er funnet 19 forskjellige graver. Dette regnes for å være kongelige graver. I selve gravene er det funnet bronsesverd, gullmasker, diademer og hundrevis av dekorerte gull-løv. Vekten på gullfunnene dreier seg om ca 14 kg.

I området rundt Gravsirkel A er det også avdekket en del private hus.

Fra Gravsirkel A går veien skrått videre opp til toppen av byen, hvor palassene lå i den Mykenske tiden. Denne vide steinveien smalner inn etter hvert som en kommer videre oppover og ender opp i et inngangsparti (Propylon), der det også var en Stoa. Her kommer en gjennom en trang passasje frem til en stor, åpen gårdsplass. Det var også andre veier til palasset, men dette var hovedinngangen. På samme nivå som gårdsplassen finner vi også palassets gjesterom og selve vestibylen til palasset. Det er antatt at palasset hadde to etasjer, og at hovedrommene lå i andre etasje.

Oppe ved palasset er det også funnet rester etter et tempel, som man først trodde var viet til Athene, men senere funn peker mer mot Hera. I den siste delen av den historiske perioden ble et stort tempel gjenoppbygd i det Mykenske Akropolis, og det ble bygd i en uvanlig retning - fra nord mot syd. Kun en liten del av dette tempelet er blitt utgravd.

På utsiden av Akropolis og palasset
Det finnes også mange funn på utsiden av det Mykenske Akropolis. For mange er det kanskje møtet med de store gravene som vekker mest beundring. Flere av disse er fortsatt under utforsking, og er ikke åpnet for turister, men en av den er ferdig restaurert og en kan gå inn å ta en titt. Gravkammer er kanskje mer dekkende for disse. Dette er kongelige familiegraver, og den vi var inni "Atreus-kammeret", er den som ligger nærmest veien, og som også er den største.

På utsiden finner en også mange private hjem. Et av disse er huset til oljeselgeren, i hvert fall er det antatt at han måtte drive i den bransjen ut av de funnene som er gjort i huset.

Her finner en Gravsirkel B, som har en diameter på 27 meter. Foreløpig er det bare en liten del av denne som er restaurert. Her er det funnet 25 forskjellige familiegraver, der de eldste er eldre enn dem i Gravsirkel A.

Varme og svette
Vi skulle selvsagt hatt mye bedre tid til å gå gjennom dette stedet, men på den andre siden var det uutholdelig varmt der, mens vi var der. Slikt innbyr vanligvis ikke til lange vandringer.

En annen ting du skal være oppmerksom på hvis du kommer til Mykene, det er at veien fra Løveporten og opp til palasset er utrolig glatt. Pass på hvor du setter føttene, og prøv å ta det helt rolig. Det gikk relativt greit å gå opp, men det var på nedturen at vi fikk merke hvor glatte steinene var.

CopyRight (C) 2008 - ElGreko