Heratempelet
På veien mot flyplassen og forbi denne svinger en mindre vei ned mot venstre og leder til Heraion. Stedet var viet til gudinnen Hera. Plassen ble regnet for å være hellig. I følge myten ble Hera født på bredden av elven som renner forbi, og her lot hun seg senere forføre av Zeus. Man tror nymfene og lelegerne la grunnlaget for Hera-dyrkelsen, og at Samos' første konge, Ageos, bygde et tempel av tre her i det 13. århundre før Kristus.

I 718 før Kristus oppførte arkitekten Roikos et nytt jonisk tempel på restene av et tidligere. Det nye tempelet var av stein, men ble dessverre ødelagt av perserne under et av deres angrep mot Polykrates. Roikos' sønn, Theodoros, oppførte senere et nytt tempel, det fjerde i rekkefølgen, på samme sted. det ble bygd både i jonisk og dorisk stil. Tempelet besto av utrolige utsmykninger og masser av offergaver. Det var som et kunstgalleri, skrev historikeren Strabo etter et besøk der.

Området rundt tempelet var omgitt av murer, og det var også mindre templer for Afrodite og andre guder

Utgravningene av Heraion
Utgravningene i området rundt Heraion avslørte rester fra tidlig bronsealder, rundt 3. årtusen før Kristus. Rundt slutten av dette årtusenet har man hatt en senere bebyggelse her, noe som fremgår av funn i et annet jordlag. Man kan konstantere at denne bebyggelsen ble ødelagt av brann. Man har også oppdaget funn fra det 2. årtusenet før Kristus, nærmere bestemt siste halvdel av perioden. Utgravningene viser at det må ha vært 6 templer før Roikos bygget tempelet sitt. Det finnes ingen skrifter som beviser dette, og det kan se ut til at Herodot blander sammen Roikos' og Polykrates' tempelbygninger. Bygningsarbeidene på sistnevnte tempel fortsatte fram til den hellenistiske perioden, da man også bygde ut tempelet med marmorsøyler.

I romertiden anla man en liten landsby innenfor selve tempelområdet. Den ble ødelagt i år 270 etter Kristus. I det 5. århundre etter Kristus ble landsbyen gjenoppført, og en kristen basilika fikk erstatte tempelets plass. Begge deler ble ødelagt under et angrep på øya. Etter denne tiden lå området som åpen mark, og bare en eneste søyle ble stående. Området kalles derfor også for Kolona (søyle).

Utgravingsarbeidet
Professor Joseph Tournefort, en fransk botaniker, var den første som foretok utgravninger ved Heraion i moderne tid. I 1742 utarbeidet engelskmannen Ponnock en skisse over området. Senere kom den ene delegasjonen etter den andre og foretok mindre utgravninger av stedet.

En omfattende og systematisk utgravning ble først igangsatt i 1902 - 03 av Athens arkeologiske forening. Befolkningen på Samos innså at arbeidene var av stor betydning og sa fra seg retten til områdene. Underveis har arbeidene stoppet opp av økonomiske årsaker, men senere tatt opp igjen.

Den hellige veien
Veien gikk fra gamle Samos by ut til Heraion og var 4,8 km lang. Den ble anlagt i det 7. århundre før Kristus. Selve veien var dekket av marmorplater og langs den lå mange flotte bygninger og over 2000 statuer. langs veien lå også Rodinis og Leondillos gravkamre.

De religiøse prosesjonene fulgte veien, og de største fant sted under feiringen av Hera's pakt med Zeus.

CopyRight (C) 2008 - ElGreko