| |
Vi var også på en dagstur til en
rar by som heter Olympos. Olympos er den mest kjente byen på øya,
og ligger helt oppe i fjellende, nord på øya. Inntil nylig har
denne byen vært uten veiforbindelse med resten av øya, men nå har
det kommet en liten geitesti, som vi ble sterkt frarådet å begi
oss ut på. Derfor ble det båttur i stedet. Båtturen tok ca. 1 1/2
time, og ga mye mat til krabbene - for det blåste ganske friskt og
det var ikke alle som var like sjøsterke. Vi la til i havnebyen
Diafani, som egentlig er en del av Olympos, selv om det er bortimot
en halvtimes busstur opp til selve Olympos.

Vi måtte vente en stund på bussen i
Diafani, og da ble vi invitert til å komme å titte på hjemmet til
båtens skipper. Det var et moderne hus, men ikke så ulikt de gamle
husene vi hadde sett tidligere. Massevis av pynt og farger overalt.
Grekerne er svært glad i akkurat det, sies det.
Turen til Olympos var ganske
spennende, for det er en underlig plass. Det samfunnet som var der
er ulikt alt annet på øya, og det er et såkalt matriarkalsk
samfunn.
(Matriarkat, morsherredømme,
kvinneherredømme; tidl. ansett som utbredt i mange stammesamfunn,
en teori som nå er forlatt - Aschehoug og Gyldendals
Multimedialeksikon.).

Hele byen ble drevet og besto av
kvinner. Her var det virkelig 8. mars hele året. Byen oppsto en
gang for lenge siden, da øya ble svært plaget av sjørøvere.
Befolkningen flyktet da til fjells, fordi de etter hvert ble lei av
å bli frarøvet alt de hadde gang på gang. Husene ble liggende i
en skråning innover mot øya, og på toppen av skråningen bygde de
bortimot 80 store vindmøller, slik at hvis en så det fra sjøsiden,
så lignet det et stort fort eller festning.

Vel, der oppe i
fjellene var det ikke mye å leve av, så alle mennene ble sendt ut
i verden for å tjene penger og kvinnene, barna og de eldste mennene
ble igjen. Nå er det stort sett bare kvinner igjen som bor der, og
de lever stort sett av det lille turistene legger igjen av penger.
En av de få mennene som bor der er presten. Grekerne er svært
religiøse og kirken er nok et av unntakene i en svært
kvinnedominert verden.
|
|