Reisemål

En annen fin opplevelse vi hadde var på en høytidsdag som vi ikke har i Norge. Her feirer vi jo Kristi Himmelfartsdag, men grekerne har også Maria’s Himmelfartsdag. Ja, de feirer faktisk en slags pinse etter Maria’s Himmelsprett også. Vel, på denne Himmelfartsdagen traff vi et annet norsk par nede i byen vår, og vi hadde jo alle hørt litt om denne høytiden og den storstilte feiringen. 

Vi bestemte oss til å ta taxi opp til en av nabobyene, der de hadde ei ekte "Mariakirke" - og der vi hadde hørt rykter om at det skulle være en storstilt feiring. Så ble gjort. Da vi kom opp var det fryktelig mye folk der, så vi vandret først litt rundt og så oss om, før vi returnerte til kirken. Forundret så vi hvordan hundrevis av mennesker sto i kø for å gå inn, så vi holdt oss reservert i bakgrunnen. Da kom det en elegant, dressbekledd gresk herremann bort til oss og presenterte seg. Vi snakket litt sammen, jeg spurte om hva som var på gang og vice verca - og det endte med at han inviterte oss fire og et par fra Østerrike til å bli med inn i kirken å delta i et stort festmåltid. Det er første gang jeg har sett at det ble spist middag, drukket vin og røkt sigaretter i en kirke. Det var kjempemorsomt. 

Etterpå ga vi et lite offer til kirken og ble velsignet av presten som skvettet litt vievann (eller hva det nå var) på oss. Nå trodde vi selvsagt at festlighetene var over, men jammen kom ikke den lille grekeren løpende etter oss og sa: Følg meg!

Vi gjorde så. På en lang rekke gjennom de trange smauene i byen, og kom tilslutt frem til boligen hans. Det vi før hadde sett av greske hjem bleknet raskt. Her var vi tydeligvis kommet til de rikes enemerker. Vi ble traktert med kaker og drikke og fikk så vidt hilse på resten av familien. Denne mannen var en slik som hadde flyttet fra øya for en del år siden, og som nå bodde i Toronto, Canada og av og til i Athen - der han også hadde et hus.

Siste oppdatering 22.03.2005