Kentriko Limani (hovedhavnen) er den største og viktigste i Pireus, og ble allerede i antikken anlagt som handelshavn. Her hadde Perikles sine store kornlagre i det 5. århundre før Kristus. I dag er dette det havneområdet de fleste øyhoppere har vært innom, og er kaiområde for de skipene som går til Kykladene og de Saroniske øyene. Her finner en også skipsagenturene og billettkontorene til ferjene videre ut i Egeerhavet.

Ved det innerste havnebassenget (i nord) fantes det i antikken et sumpområde, og der finner en fortsatt spor etter Themistokles' og Konans murer. I vest, ved jernbanestasjonen Larissa, sto et tempel for Athene.

Zea-havnen ligger sør/øst for hovedhavnen, på den andre siden av den hodeformede halvøya Akti. Denne runde, naturlige havnen var den egentlige marinebasen til Themistokles. Det ble bygget sterke ringmurer og moloer som nesten lukket havnen inne. Den kunne stenges helt ved hjelp av kjettinger. Havnebassenget hadde plass til 200 middels store, utrustede krigsskip. Om vinteren ble disse dokksatt og reparert under tak. Rester av de 196 båthusene kan ennå sees i strandkanten.

I dag er Zea-havnen den viktigste greske yachthavnen med plass til ca. 350 båter. Videre er det landingsplass for luftputebåter og også havn for hydrofoiler (Flying Dolphins).

Turkolimano (Mikrolimano) er den minste av de tre havnene i Pireus. Også denne er helt rund, og ligger sørøst for de to andre havnene. På hver av de to halvrunde moloene sto det fyrtårn som overvåket den ca. 40 meter trange passasjen. Også her kan en se rester atter de antikke båthusene.

CopyRight (C) 2008 - ElGreko