En tur til Athen uten å ha vært på Akropolis vil for meg fremstå som et halvt besøk i Athen. Det er selvsagt bare tull, men Akropolis er nesten like kjent som selve byen, og er vel også et symbol på (kanskje urettmessig) vårt kjære, utvannede demokrati.

Akropolis betyr noe slikt som en høyde eller øvre (akro) i byen (polis), og de fleste byer og steder i Hellas har selvsagt sin egen Akropolis - kanskje ikke så fantastisk utrustet med templer og bygninger som Athens akropolis. For oss nordmenn er kanskje ikke 156 m over havet så veldig høyt.

Det byr som regel ikke på vanskeligheter å finne frem. Akropolis ligger svært sentralt i Athen, like over gamlebyen - Plaka.

De eldste spor etter byggverk på Akropolis stammer fra mykensk tid - nærmere bestemt den andre halvdel av det 13. århundre før Kristus

Akropolis består av en hel rekke forskjellige byggverk, med Parthenon som det største og mest kjente. Det finnes også byggverk knyttet til Akropolis som ikke ligger oppe på selve høyden, og som i omfang er vel så store som Parthenon.

De mest kjente byggverk er:

• Parthenon (1)

• Athene Nike-tempelet (2)

• Propyleene (3)

• Erechteion (4)

• Dionysos Eleuthereus (5)

• Odeion Perikles (6)

• Asklepios' helligdom (7)

• Herodes Atticus (8)

• Pinakotheke (9) (billedgalleri)

• Brauronian Artemis tempelet (10)

• Chalkotheke (11)

• Kong Pandion's helligdom (12)

• Zeus Polieus helligdom (13)

• Pandroseion (14)

Parthenon

Det Parthenon vi kjenner i dag, er det tredje som er blitt oppført. Det er bygd på ruinene til de to foregående, og er påbegynt omkring midten av det femte århundre før Kristus (447 før Kristus). Bygget var med i de opprinnelige planene til stadslederen (borgermesteren) Perikles, som var den som ga de største kreative impulsene til gjenoppbyggingen av Akropolis. Arkitektene bak bygget var Iktinos og Kallikrates, som også hadde ansvaret for Erechteion.

Parthenon er bygd i dorisk stil, men med et uvanlig antall søyler: 8 på kortendene og 17 på langsidene. Det vanlige i slike bygg var 6 x 13. Parthenon regnes som Athene's tempel, og er det byggverket som ruver høyest - selv om skikken var at Zeus tempel skulle ha den høyeste plassen. 

Nike-tempelet
Dyrkingen av gudinnen Athene går langt tilbake i tid, og det er funnet rester etter et alter fra år 566 før Kristus. Athene vant over Poseidon i kampen om å bli Athens beskytter. Den delen av tempelet som står i dag er fra 448 før Kristus, og ble tegnet av arkitekten Kallikrates.

Det er egentlig et lite jonisk tempel som står helt på kanten av Akropolis-klippen. Da tempelet ble ferdig i forvirringen fra krigen på Peloponnes satte athenerne opp et beskyttende rekkverk laget av marmorplater. Noen av disse finnes i Akropolis-museet.

Propyleene
Dette er selve inngangspartiet til Akropolis. Et fantastisk skue når en entrer opp trappene til selve Akropolis. Imponerende søyleganger etter planene til arkitekten Mnesikles.

Erechteion
Etter at Parthenon og Propyleene var ferdige døde Perikles under en epidemi i Athen. Selv om ikke alle var enige i hans planer for Akropolis, ble de heller ikke lagt bort. Etter en midlertidig stans i arbeidet, ble Athena Polias påbegynt i år 421 før Kristus. Det er dette vi kjenner som Erechteion. Arkitekten er ukjent, men man antar det er Mnesikles som sto bak dette byggverket.

Tempelet inneholder gravene til Erechtheus, Kekrops - Athenernes stamfar. Likeså skal det være stedet der Poseidon plantet spydet sitt når han kjempet om Athenernes gunst mot Athene, og der det dukket opp en stor kilde. Det skal også være et merke etter Zeus lynnedslag på dette stedet.

Tempelet består av tre uavhengige seksjoner: selve tempelet, den nordre forlengelsen og verandaen med Karyatidene (Korene). Disse korene antas å være Kekrops døtre (Kore = pike). Tempelet er delt i to deler, den østre delen til Athene og den vestre til Poseidon.

Dionysos Eleuthereus
Dette er det opprinnelige teateret til Akropolis. herfra stammer det antikke drama. Deler av det gjenreiste teateret inkluderer i dag den brolagte orkesterplassen i sin halvrunde form, den fremre scenen dekorert med skulpturer og fundamentet og noen fragmenter av selve scenen. Likeså er den nedre delen av tribunen med marmorseter.

I det opprinnelige grunnplanet, formen og de arkitektiske løsningene representerer Dionysos-teateret verdens første teater og på samme tid opprinnelsen til betydningen av ordet "teater" slik det har utviklet seg fra antikken og frem til i dag.

Odeion Perikles
Dette lå like ved siden av Dionysos-teateret, og var en firesidet hall (62,4m x 68,6m). Det ble bygd i år 445 før Kristus, men brant ned i år 86 før Kristus. Siden ble det gjenoppbygd (år 61 før Kristus) av kong Ariobarzanes II.

Asklepios' helligdom
Asklepion ble bygd år 420 før Kristus og var nok mer ment for rekonvalens enn et rent sykehus. Asklepios var legekunstens gud - opprinnelig menneskefødt (en av heltene) og senere gjort til guddom. Han skal være sønn av Apollon, og lærte legekunsten av kentauren Cheiron.

Herodes Atticus
Det er denne teaterlignende amfiscenen en får øye på når en kommer inn på Akropolis. Den ligger like ved klippen og nede til høyre for inngangen. Det er ikke et teater i ordets rette forstand, men kalles et Odeion. Denne bygningen er den siste som ble laget i tilknytning til Akropolis, og ble oppført så sent som i år 160 etter Kristus. Arkitekten av det hele var Herodes Atticus, og meningen med det var at det skulle brukes til artistisk og mer generelle kulturbegivenheter.

Pinakotheke
Dette ligger til venstre for inngangspartiet til Akropolis. Denne store hallen ble brukt som bildegalleri (Pinakotheke), og hadde maleriutstillinger med bilder malt på tre, og det fungerte også som et avslappende ly for besøkende på Akropolis.

Brauronian Artemis tempelet
Når en kommer opp på selve Akropolis og kikker til høyre, får en øye på Brauronian Artemis-tempelet. Det er egentlig bare fundamentet som står igjen i dag. Det er fra ca år 500 før Kristus.

Chalkotheke
Kloss inntil Braurorian Artemis tempelet ligger fundamentet til en lang og smal bygning: Chalkotheke. Der er det noen indre søyler for å holde oppe taket. det er fra midten av det 5. århundre før Kristus, og har et grunnmål på ca. 43 x 14 m.

Kong Pandion's helligdom
Bortimot 25 meter fra Parthenon, mot øst, sto helligdommen til den mytiske kong Pandion. Pandion var sønn av Erechtheus og han var far til Aegeus.

Zeus Polieus helligdom
Denne helligdommen sto svært nær det nordøstre hjørnet av Parthenon, og på det høyeste nivået på klippen. Lokasjonen og formen på helligdommen er hovedsaklig konstatert fra uthugginger i steinene som ble brukt til fundament for bygningen.

Pandroseion
Pandroseion sto motsatt til den vestre delen av Erechtion, og var et tempel viet til helligdommen Pandrosos. Pandrosos var en av Kekrops' døtre. Bygningen blir ofte forbundet med Erechtion.

Heller ikke bør du gå glipp av et besøk i Akropolis-museet.

CopyRight (C) 2008 - ElGreko