|
Noe av det første som løste seg ut fra Kaos var Gaia, jorden. Over
Gaia kunne nå hennes bror Nyx (natten) bre seg ut, og under henne
var Erebos (mørket). I tillegg kommer Eros, som ikke er den samme
eros vi møter senere, men en drivende kraft for å ale opp barn som
skal bli til den helheten vi i dag ser. Her kommer Gaia, som også
kalles "Moder Jord" til sin rett. Hun er den reneste avlsmaskinen,
og starter produksjon av de elementene som trenges for en levende
jord. Gaia var med andre ord både en guddom og selve jorden, noe
grekerne ikke stusset så mye over. Heller ikke tenkte man på at den
jorda man trådte på, også var en gudinne.
Alle
mennesker er barn av Gaia (hun kalles også Ge). Hun føder dem, og
tar dem tilbake etter døden. Hun føder alt, i tillegg til mennesker
også de største guder og de uhyggeligste monster.
Den største fødselen
av alle var Uranos (Himmelen), som er like mye gud som henne og som
i tillegg også er både hennes sønn og hennes ektemann. Hun føder
også Okeanos (Havstrømmen) og Pontos (Havet). Hun ser alt som skjer
på jorden (kroppen sin), og fortid eller fremtid er det samme for
henne. Hun er på alle måter synsk, og hun var det første Orakelet i
Delphi.
Mange av sine barn
har hun uten sin ektemann, Uranos, for hun er tvekjønnet. Likevel
avler de også mange barn sammen, og de mest kjente er alle Titanene,
Kyklopene og de hundrearmede kjempene.
Etter en tid begynte
Titanene å uroe seg for den makten Gaia og Uranos hadde, og under
ledelse av den yngste sønnen, Kronos, gjør de opprør mot foreldrene.
Gaia kan de ikke gjøre noe med, men med en sigd kastrerer de Uranos,
og kaster lemmet hans i havet. Fra den skummende sæden fødes
Afrodite, og fra blodet som dryppet ned på jorda fødes
skjebnegudinnene (Erinyene) og Gigantene.
Uranos var egentlig
ikke en Titan, men en kan gjerne kalle han den første herskeren. Det
er som hersker han styrtes av Kronos, og ikke som guddom, for som
guddom er han i likhet med Gaia evig.
|