Hermes har en underordnet stilling i det greske gudehierarkiet, men hos grekerne var han en av de mest populære. Han er i tillegg til å være gudenes sendebud også gud for handel, veltalenhet, landeveier og tyver og røvere.

Hermes var sønn av Zeus og Maja, en av Atlas-døtrene, som ofte blir omtalt som Pleiadene. Hera passet selv den vesle Hermes, uten å vite hvem faren var. Da hun hørte han var en av Zeus sønner, ble hun som vanlig fra seg av sjalusi. Hun satt akkurat og ga gutten melk, og kastet han langt fra seg da hun hørte nyheten. Hun spilte litt av melken, og av disse dråpene ble Melkeveien laget.

Hermes var en gud til å snakke for seg, kvikk i replikken, full av fandenskap og ikke redd for å skryte litt av sine bragder. Han var ordfør, listig og tyvaktig. Likevel, han hadde mange fine kvaliteter også. Blant annet skapte han det første alfabetet og den første musikalske skalaen. Han oppfant vekter og målebeger for det flytende. Han oppdaget astronomien og dyrkingen av oliventreet. Ja, han kunne til og med se inn i fremtiden.

Som liten var Hermes fæl til å naske og å holde andre for narr. Vi hører de samme historiene om Hermes som vi hører om unge Eros. Også Hermes stjal tingene fra Hefaistos, skjønnhetsbeltet fra Afrodite, våpen og gullhjelm fra Ares og septeret fra Zeus. En gang stjal han alle Apollons kuer og drev dem bort. En annen gang listet han seg inn på Hera og stakk av med alle klærne hennes mens hun badet.

Et av Hermes' mange verv var å føre menneskenes skygger til Hades. Han skilte da først kroppen fra sjelen, det vil si hvis de døde vr av hankjønn. Hvis det dreide seg om kvinner var det Iris som gjorde dette.

Siden Hermes, som gudenes sendebud, stadig var på farten, var han kjent som en storspiser. For å komme fort frem på landeveiene når han skulle frem med et budskap, hadde han små vinger festet til støvlene og til hjelmen. Det satt også slike vinger øverst på stokken hans, som forøvrig var omslynget av to slanger.

Hermes er også herre over søvnen, og han sender derfor også drømmer til menneskene. En alminnelig skikk i Hellas var å ofre til Hermes, søvnbringeren, hver kveld før en la seg til hvile. Da kunne en være sikker på å få en god natt og de riktige drømmene.

Det var sine evner som søvnbringer han brukte da han kjempet mot Argos. En av Zeus mange elskerinner, Io, var blitt forvandlet til en ku av Hera, og Hera hadde bedt Argos, med sine 100 årvåkne øyne, holde øye med kua. Zeus ba da Hermes å hjelpe Io ut av denne knipen. Da Hermes kom frem til Argos, så han med en gang at dette ikke kunne løses på vanlig måte. Noen av øynene var alltid våkne. Da tok Hermes frem sølvfløyten sin og tok til å spille på en slik måte at alle øynene tilslutt sovnet. Deretter kappet han hodet av kjempen, og Io var fri.

Da denne nyheten kom Hera for øre, tok hun alle øynene til Aruos og spredte dem ut over halen til påfuglen. Der kan en fortsatt se dem.

Hermes fikk et stort antall barn. Blandt disse er Ekhion, argonautenes leder. Videre er det tyven Autolykos og Dafnis - opphavsmannen til den bukoliske poesi. Atter andre er Myrtilos, Polybos, Pan, Arpalykos og Abderos. Med Afrodite hadde han sønnen Hermafroditos, en vakker ung gutt som vokste opp på fjellet Ida. En dag møtte han nymfen Salamkis, som falt pladask for han, og som ikke visste sine arme råd for hvordan hun skulle få han interessert i seg. Hermafroditos greide derimot ikke å stå i mot vannet. Glad kastet han seg ut i det, og Salmakis hoppet etter. Hun kastet seg om han og omfavnet han hett, og gudene oppfylte hennes ønske - hun ble ett med gutten. Etter dette var Hermafroditos en mellomting mellom mann og kvinne, selv om han ikke helt mistet manndommen sin.

Hermes var dyrket over alt i Hellas. Mest populær var han i Arkadia. Hermes er svært ofte omtalt i mytologien. En kjent statue av han, laget av Prxiteles, befinner seg i Olympia.

CopyRight (C) 2008 - ElGreko