Demeter er gudinne for landbruk, særlig for korndyrking. Demeter ble dyrket overalt i Hellas. Den viktigste festen til hennes ære var Thesmoforiane, en fest som ble holdt om våren når den siste kornet var sådd. I likhet med mange andre fester, var det en kvinnefest, der menn ikke fikk delta. Også høsttakkefesten er viet til Demeter.

Vi finner Demeter avbildet med et høyt hodeplagg. Valmuen og akset er attributtene hennes. Både hun og datteren Kore har fakler i hendene.

Demeter ble aldri gift, men en tid var hun sammen med Zeus, og fikk to barn med han. Det var Kore og Iakkhos. Kore ble senere til Persefone, dronning i dødsriket. Også Poseidon var lenge på jakt etter henne, men hun skydde han som pesten.

I bryllupet til Harmonia og Kadmos forelsket Demeter seg i Iason. Yr av kjærlighet og nektaren som fløt på festen stakk de to av og elsket åpent ute på en nypløyd åker. Zeus så av jorda på klærne deres hva de hadde gjort og ble skrekkelig sint. Så sint at han sendte et lyn mot Iason, som ble drept på stedet. Resultatet av dette sidespranget var sønnen Plutos, rikdommens gud.

Det finnes ikke så mye i mytologien om Demeter. Det som finnes, skildrer henne som en god gudinne, men da den thessaliske kongesønnen Erysikhthon ville bygge en ny festsal og frekt tok trær fra hennes hellige skog, straffet hun han med en endeløs sult. Uansett hva han spiste, hjalp det ikke på sulten. Han spiste seg derfor fra gård og grunn og endte sine dager som en sulten tigger i gatene.

Demeter og Kore

Den viktigste myten om Demeter er den om hennes datter Kore, som ble røvet av Hades og bragt til dødsriket eller underverdenen som det også omtales. Kore drev og lekte og plukket blomster på en eng sammen med Okeanos døtre, da jorden brått åpnet seg, og Hades steg opp, ridende på hestespannet sitt. Han grep Kore og førte henne med seg, mens jorden lukket seg bak dem. Ingen visste noe om hvor de var blitt av, med unntak av Helios (sola) som ser alt.

Demeter lette fortvilet på kryss og tvers i Hellas etter datteren sin, og etter en lang stund fikk hun vite hva som var skjedd (enten av Helios, eller som det er skrevet et annet sted, av nymfen Aretusa). Demeter ble så fylt av sorg og sinne at hun trakk seg tilbake fra jorden, slik at ikke kornet spirte. Åkrene ble liggende ufruktsomme, folk sultet og gudene fikk ikke lenger noe offer. Det var fare for at menneskeslekten skulle dø ut. Tilslutt måtte gudene trygle og be henne om å komme tilbake, men hun nektet. Zeus sendte da Hermes til underverdenen for å be Hades slippe løs Kore, og Hermes endte opp med en "deal" der Kore skulle bo halvparten av året hos sin mor og den andre halvparten hos Hades. I underverdenen skulle hun være herskerinne over døden og konen til Hades, og hun fikk navnet Persefone.

Hver vår når Persefone kommer til Demeter, spirer blomster og trær og skyter nye skudd og alt blir fruktbarhet og glede. Hver høst, når hun drar tilbake til Hades, blir naturen trist. Løvet gulner, blomstene dør, gress og enger visner. Alt liv sørger da sammen med Demeter.

I Elevsis ble det bygget et tempel til Demeters ære. Hvert år var det her store festligheter, De store elevsiner, med renselser og ofringer, fakkeltog, danser og sanger. Festene var en etterligning av Demeters opplevelser i forbindelse med bortføringen av Kore. Senere skilte det seg ut noen få, som dannet en særlig krets med et hemmelig ritual som ble kalt "den elevsiske innvielse".

CopyRight (C) 2008 - ElGreko