Artemis fødtes av Zeus og Leto noen minutter før hennes bror Apollon. Hun ble vitne til de kvaler moren led. Da sa hun: "Jeg vil alltid lindre de dødelige kvinners smerter og hjelpe dem med fødsler". Hun hjalp Hera med dette arbeidet senere. Dernest lovet hun at hun selv aldri ville gifte seg eller ha det minste med slikt å gjøre.

Hun fikk lov av sin far Zeus til å bli gudinne for jakt og skoger. Zeus ga henne pilekogger og bue, og piler fikk hun i massevis fra kyklopene. Pan forærte henne jakthunder. Hun var en streng og nøyeregnende herskerinne over de seksti nymfene Zeus ga henne til å følge seg. Da Apollon senere ble lysets gud og solgud ble Artemis regnet som månens gud.

Artemis blir fremstilt som en ung jente, pen og kjekk – men også sky. Vanligvis har hun på seg en kort kjortel, en khiton, slik at hun uhindret kan bevege seg rundt i naturen. Hun elsker dans og korsang, og i forbindelse med dette er hun ofte i selskap med broren Apollon. Hun er også litt vill av seg, så hun setter også pris på Dionysos sitt selskap.

Artemis var dyrket over det hele av Hellas. I Efesos i Lille-Asia fantes det et kjent og mektig tempel til hennes ære. Særlig tilknytning hadde hun til det harde Arkadia på Peloponnes.

Hun kunne også til tider være blodtørstig. En gang lå hele den greske flåten i havn i Aulis uten å få vind i seilene, slik at de kunne sette ut mot Troja. Det var Artemis som hadde beordret vindstille. Til slutt forkynte spåmannen Kalkhas at dersom Agamemnon’s datter, Ifigena, ble ofret til gudinnen, ville Artemis bli blidgjort og gi dem lov til å seile. Agamemnon så ingen annen utvei enn å ofte datteren, men i siste øyeblikk viste Artemis seg forsonlig og lot heller en kalv bli ofret.

CopyRight (C) 2008 - ElGreko