Pan's rike er den ville naturen, og opprinnelig er han en arkadisk gjetergud. Han regnes ikke blant de store gudene, og blir ofte benevnt som "Daimon". Foreldrene til Pan er guden Hermes og moren er en nymfe, datter til Dryops.

Pan regnes ikke som noen skjønnhet, og skikkelsen hans er ofte beskrevet som ung og med mange dyriske trekk. Han har ansiktet til en bukk, hale og klauver og i pannen har han bukkehorn. Selv moren ble redd han da han ble født og åpenbarte sitt rødmussede fjes, med klauver og horn. Hermes, derimot, ble lykkelig over denne viltre krabaten som skapte så mye latter og glede. De kalte han Pan fordi han gjorde alle så hjertens glade.

Pan er en lidderlig gud, slik slektskapet med bukken gjør han, og hans største glede er å erobre nymfene. Stadig hører vi historier der Pan er på jakt etter en eller annen nymfe, og vi finner han stadig i kontakt med andre naturguddommer slik som satyrer og silener. På den annen side er slett ikke nymfene like begeistret for han. Nymfen Syrinx måtte be Zeus om hjelp like før Pan innhentet henne, og Zeus gjorde henne da om til en sivplante - en syrinx. Da Pan ikke lenger kunne få tak i nymfen tok han stengelen og skar en fløyte ut av den. Den kjente panfløyten var skapt!

En annen nymfe han var etter var Pitys. Også hun måtte hente hjelp fra Zeus, og også hun ble omdannet til en plante - et pinjetre (pitys).

Pan er en gud som har fengslet grekerne. Han endrer seg raskt fra dyrisk til menneskelig, og snart er han det ene stedet og snart det andre, og av og til er han alle steder på en gang. Det er noe spennende og gåtefullt ved Pan, og samtidig er han livsbejaende og full av glede. Han kan andre ganger virke like uforgjengelig som naturen selv.

Fra gammelt av ble ofte Pan sett på som en allgud, noe som kom fra tolkingen av navnet hans (pan = all).  Pan elsket bråk og spillopper, og i den forbindelse kunne han gjerne fremtrylle luftspeilinger og blendverk og all slags djevelskap.

Andre ganger hadde Pan stor trang til ensomhet, og da dro han opp i fjellene og dalene og gjemte seg vekk mens han spilte på fløyten sin i timevis. Eller han kunne fare opp på en fjelltopp og speide ut over fjell og daler. En klassisk gjengivelse av Pan er at han sitter med hånda som skygge for solen og skuer ut over riket sitt. 

CopyRight (C) 2008 - ElGreko